Koronatid på Granum: Jan-Erik Beck

Det er utfordrende tider – koronatider. Store, lyse klasserom er erstattet med trange studenthybler, individuell veiledning foran studentenes arbeider er erstattet med zoom-møter, telefonprat og e-postutvekslinger. Tilgang på materialer og verksteder er erstattet med gavekort og nett-bestillinger. Skolehverdagen for kunstfagstudenter og -ansatte er brått blitt noe annerledes, noe nytt. Hvordan takler de egentlig koronatiden på Granum?

Navn: Jan-Erik Beck
Stilling: Billedkunstnerog selvstendig næringsdrivende. Lærer ved Einar Granum Kunstfagskole
Nettside: janerikbeck.no

Fredag 13. mars stengte Einar Granum Kunstfagskole lokalene for å bidra til arbeidet med å styrke beredskapen mot koronaviruset (Covid-19). All undervisning og veiledning gikk brått over til å bli digital. Skolen følger myndighetenes anmodninger og holder fremdeles stengt.

Hva jobber du med nå?

De siste ukene før og etter påske har jeg vært opptatt med undervisning for både første- og andreåret på Granum. Etter at skolen stengte har undervisningen og veiledning foregått som fjernundervisning.

Hvordan har koronatiden påvirket undervisningsarbeidet ditt?

Det har for mitt vedkommende fremstått som en merkelig tilstand, hvor jeg har måttet knytte nære bånd til itslearning og zoom og ikke minst mobiltelefonen for å følge opp studentene på den ene siden, og forholde meg til hjemadressen min her i Moss på den andre. Vi har stått adskilt og delt sammen mot denne felles og usynlige motstanderen, mens vi har holdt dialoger, forelesninger og veiledninger i hevd med digitale midler, så godt vi kan.

Det har vært en bratt læringskurve og lange dager for å sikre at studentene ikke skal miste mer enn det sosiale livet på skolen og hands-on-kvaliteten i undervisningen. Denne digitale erstatningen er jo på sikt en "loosing battle" for en person som er opptatt av rom, form og materialer og for en skole av Granums karakter. Men jeg føler at vi skal komme ut på den andre siden klokere, bedre og sterkere. Jeg har dette inntrykket fra mange fine innspill og samtaler med studentene per e-post, telefon og via nettet.

Studentene våre har virkelig stått i det og tatt ansvar, hvilket har gitt meg troen på at dette skal bli noe positivt å se tilbake på. Til tross for alt denne krigstilstanden påfører oss av savn, fravær og adskillelse.

Hvordan har denne tiden påvirket ditt kunstneriske virke?

Mitt virke som kunstner har i denne perioden stått litt på vent på grunn av fokuset på undervisningsarbeidet spesielt, og hvordan denne lockdownen påvirker meg mentalt og fysisk. Min utstilling «Moss» ble lukket en uke etter åpningen og andre prosjekter har blitt kansellert eller utsatt. Så jeg har min gange til og fra atelieret, hvor jeg for tiden forsøker å utvikle noen ideer og finne ut en snedig montering av en skulptur til en kunde som har spesielle ønsker.

Hva mener du vi kan lære av denne krisen?

Beredt til Døden altid vær!
Den kommer, naar du mindst den tænker nær.