Koronatid på Granum: Marita Wolles

Det er utfordrende tider – koronatider. Store, lyse klasserom er erstattet med trange studenthybler, individuell veiledning foran studentenes arbeider er erstattet med zoom-møter, telefonprat og e-postutvekslinger. Tilgang på materialer og verksteder er erstattet med gavekort og nett-bestillinger. Skolehverdagen for kunstfagstudenter og -ansatte er brått blitt noe annerledes, noe nytt. Hvordan takler de egentlig koronatiden på Granum?

Navn: Marita Wolles
Studerer: Førsteåret ved Einar Granum Kunstfagskole
Nettside: @mawo.art

Fredag 13. mars stengte Einar Granum Kunstfagskole lokalene for å bidra til arbeidet med å styrke beredskapen mot koronaviruset (Covid-19). All undervisning og veiledning gikk brått over til å bli digital. Skolen følger myndighetenes anmodninger og holder fremdeles stengt.

Hva jobber du med nå?

Jeg holder på å avslutte emnet "Tredimensjonal form" (3dim). 3dim-perioden for førsteåret begynte rett før koronakrisen kom, så det meste arbeidet har vi måttet gjøre hjemmefra. 3dim var det jeg hadde gledet meg aller mest til. Jeg så frem til å jobbe mer fysisk og syns installasjoner og skulpturer er spennende.

Hvordan har koronatiden påvirket studiearbeidet ditt?

Den har selvsagt preget meg en del. Jeg hadde gledet meg til å jobbe mer i verkstedene og lære mer om det, men nå som skolen er stengt er jo ikke det mulig. Jeg har blitt tvunget til å tenke mere selv og være mer selvstendig. Jeg må "utenfor boksen" og ut av komfortsona som skolen, klasserommet og samholdet vanligvis skaper.

Jeg savner mest lærerne og det de kan tilby av kunnskap. Men jeg er samtidig positivt overrasket over hvordan de takler situasjonen og har gjort det de kan for at vi skal fortsette best mulig med studiene. Alle er i en ny og merkelig periode som preger oss på en eller annen måte. Noen blir enda mer kreative, noen stopper helt opp.

For meg har familien min vært viktig. De har gitt meg den støtten jeg har trengt for å fullføre prosjektene på skolen.

Ser du muligheter nå som du ikke så før skolen stengte?

Hele situasjonen rundt Covid-19 har fått meg til å tenke anderledes på hva som virkelig betyr noe for meg i livet. Mye av det jeg har laget av kunst og prosjekter disse ukene har vært direkte inspirert av tiden vi befinner oss i. Til syvende og sist ser jeg et stort lys i det mørke, og prøver å holde meg positiv i drømmene om fremtiden. Drømmen nå er å fullføre dette semesteret på Granum, og ta utfordringene på så strak arm som mulig, og fortsette med fordypning i 3dim til neste år.

Etterpå drømmer jeg om et mer friluftsbasert liv, kombinert med yoga og kunst. Mitt motto er at ALT er mulig.

Til slutt ønsker jeg at alle mine medstudenter og lærere har det bra, og at vi snart kan sees igjen og klemme hverandre!