Individuell utvikling og utforskning
Andre studieår på Granum er den individuelle utviklingen sentral. Høstsemesteret starter med fellesfag og studentene blir tildelt hovedveileder som følger dem gjennom idéfase, planlegging og gjennomføring av egne prosjekter fram mot utstilling av hovedprosjektet i vårsemesteret. Studentene får veiledning på portfolio og blir tildelt en fast søknadsveileder tidlig i den individuelle utviklingsprosessen.
Utover i høstsemesteret velger studenten ett av tre mediebaserte emner innen tegning, maleri eller tredimensjonal form. Valgemnene varer i to måneder i høstsemesteret og tre måneder i vårsemesteret. Andre studieår består av profesjonalisering, valgemne og kunsthistorie. Du finner en oversikt over alle emnene i Studieplanen.
Valgemne: Tredimensjonal form 2 og 3
Emnet er sansbar virkelighet og fysisk arbeid. Studentene får innføring i sveising og trearbeid, modellering og verkstedarbeid, skallstøp i gips og senere støp i silikon og plast.
Det arbeides med både tradisjonelle teknikker som modellering, teknisk tegning og støp, og ulike samtidige uttrykk som video og lyd.
De tekniske kursene fokuserer på form, konstruksjon og funksjon. Det arbeides i modell og tegning frem til ny form. Romlighet, sted, bevegelse og form utforskes i installasjon-, skulptur- og objektkurs, som kan kombineres med bruk av ulike medier som foto, video, lys eller lyd. Sted, situasjon, design og romlige elementer utforskes både innendørs og utendørs, i det private rom og det offentlige rom.
Tredimensjonalitet er alt som er romlig. Studiet gir praktisk kompetanse i verkstedene, modning, selvstendighet, utvikling av ideer og personlig språk.
Studentenes undersøkende prosess står sentralt gjennom hele studiet. Ved å se på innhold og betydning, og eksperimentere med en åpen holdning, vil mange oppleve å finne nye måter å jobbe på. Veiledning fra hovedveileder og veiledningsgruppen studentene får utdelt, står sentralt i dette arbeidet.
Valgemner: Maleri 2 og 3
Emnet åpner opp for tid og rom til å undersøke forskjellige relevante aspekter ved maleri og personlig visuelt språk; fra material og tekniske ferdigheter til metode og prosess.
Emnet bygger på maleriets tradisjonelle rolle og historie, men søker i tillegg å stille spørsmål og redefinere dets rolle i et samfunn i stadig endring.
Tid og konsentrasjon er avgjørende for å utvikle et eget malerisk språk. Studenten utfordres til å etterprøve intensjonene i eget arbeid.
Høstsemesteret (Maleri 2) vektlegger observasjonsstudier. Lengre perioder med fokus på stilleben, akt og portrettmaleri gir tid til fordypning og konsentrasjon. Her har studenten mulighet til å orientere seg i maleriets ulike uttrykksmuligheter. Undersøkelse av fargens formdannende egenskaper står sentralt.
Vårsemesteret (Maleri 3) vektlegger i større grad eksperimentelle og prosessbaserte tilnærminger, og det settes større krav til kontekstualisering av eget arbeid.
Valgemner: Tegning 2 og 3
Å tegne er den eldste formen for visuelt uttrykk og er kjernen i mange visuelle fagområder og disipliner. Tegning kan være å gjengi den sansbare virkeligheten eller et verktøy for å konkretisere tankene, erkjennelse – og mye mer. Som student på Tegning får du muligheten til å bruke tegnefaget så bredt som mulig.
I høstsemesteret (Tegning 2) vektlegges tradisjonelle tegneteknikker som perspektiv, analytisk form, aktstudier og komposisjon. Observasjon og mestring står sentralt. I tillegg vil idébaserte kurs, selvstendige prosjekter og studietur til en europeisk storby utvide konteksten og bevisstheten rundt det visuelle.
I løpet av vårsemesteret (Tegning 3) vil egen utvikling få enda større fokus. Flere kurs vektlegger historiefortelling og bevegelige bilder som video, animasjon og tegneserie.
Kunsthistorie fra modernismen til vår egen tid
Kunsthistorie har fokus på utviklingen av billedkunsten fra modernismens begynnelse ca. 1900 og fremover mot nye uttrykk innen samtidskunsten. Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger kombinert med samtaler og skriftlige innleveringer.
Forelesningsprogrammet skal gi studenten en bredest mulig oversikt over kunstens utvikling i det 20. århundre. Dette innebærer en presentasjon av de sentrale avantgarde-bevegelsene slik disse har formet i hovedsak billedkunst, men også litteratur, musikk, design, arkitektur og film. I forbindelse med utviklingen av samtidskunsten internasjonalt siden 1970-tallet vil også feministiske, økologiske og aktivistiske tilnærminger til kunst bli presentert, slik at studentene kan bli bevisst ulike syn på kunstens rolle i samfunnet. Det belyses hvordan de ulike kunstartene er påvirket av hverandre i tillegg til deres sammenheng med samfunnsutviklingen.
