Veien videre: Jørgen Herleiksplass Lie

Tidligere granumstudent Jørgen Herleiksplass Lie er billedkunstner. Om studiet på Einar Granum Kunstfagskole sier han: - Det var her jeg lærte å se, virkelig se, og å stole mer på prosessen enn på resultatet.

.

Utdannelse: Einar Granum Kunstfagskole (2013-15), Bachelor i billedkunst, Kunstakademiet i Bergen med utveksling til Hochschule für Grafk und Buchkunst Leipzig (2015-18), Master i billedkunst, Kunstakademiet i Oslo (2019-21)

Nettside: herleiksplass.no

Fortell litt om kunstnerpraksisen din

Jeg jobber hovedsakelig med maleri, grafikk og installasjon, ofte parallelt. Jeg liker å la teknikkene påvirke hverandre – det ene arbeidet vokser gjerne ut av det andre. Jeg ser billedflaten som et sted for prosess og erindring, ikke representasjon. Ofte starter jeg med et motiv, som natur, arkitektur eller kropp, men lar det gradvis oppløses i maleriske handlinger. For meg handler det om å undersøke hvordan personlige erfaringer, kollektive minner og naturen henger sammen. Når jeg maler, føles det litt som å bevege seg gjennom maleriets egen historie – det er ikke et brudd med fortiden, men en samtale med den. Kanskje er det egentlig et slags kjærlighetsbrev til maleriet.

Jeg kommer stadig tilbake til temaer som livets sirkulære natur, sammenhengen mellom alt levende og den skjønnheten som finnes i forgjengelighet. Jeg liker tanken på at kunsten kan være en dialog mellom det synlige og det usynlige, det varige og det flyktige.

Hvorfor valgte du Einar Granum Kunstfagskole?

Årene før jeg begynte på Einar Granum var ganske søkende. Jeg visste ikke helt hva jeg ville, og prøvde ulike retninger uten å finne noe som virkelig traff. Men uansett hvor jeg befant meg, så tegnet og malte jeg – det var som en konstant jeg ikke klarte å legge fra meg.

Flere venner av meg hadde gått på Granum, og da jeg snakket med dem, beskrev de det som et sted der man lærte det grunnleggende, men også fikk tid og rom til å utforske og finne sin egen retning. Det traff meg veldig, og jeg trengte egentlig ikke mye overbevisning før jeg bestemte meg for at Granum var det rette stedet for meg.

Hva er dine beste minner fra studietiden på Granum?

Mine beste minner fra tiden ved Granum handler om å bli sett – både av medstudenter og lærere. Vi var en fantastisk gjeng som drev hverandre fremover. Jeg husker små øyeblikk, som når en lærer så gleden min i malingen og spurte: «Har du noen gang malt på lin?» – for så å dukke opp neste dag med et stort linlerret under armen.

Et annet klart minne er fra slutten av førsteåret, da jeg gikk hjem langs Akerselva bærende på to malerier etter avgangsutstillingen. Jeg var helt forbauset over hva jeg hadde fått til og hvor mye jeg hadde utviklet meg. Man var så totalt oppslukt i Granum-verdenen – og først da jeg kom ut av den, gikk det opp for meg hvor mye jeg hadde vokst. Det ga en eufori jeg søker etter å oppleve på nytt.

Du er jo tilbake på Granum. Fortell litt om hva du gjør her nå.

Granum har på mange måter fulgt meg siden jeg sluttet som student og videre gjennom studietiden min og i arbeidslivet. Jeg har fått jobb som assistent, hatt mitt nåværende studio gjennom tidligere lærere, deltatt i utstillinger og ofte havnet på tilfeldige øl med tidligere lærere etter åpninger. I noen år underviste jeg også som kveldskrokilærer.

På nyåret skal jeg tilbake for å undervise som ekstralærer, noe jeg gleder meg enormt til. Det føles som en full sirkel – å få komme tilbake og bidra til et sted som har betydd så mye for meg. Jeg ser fram til å bygge videre på det fundamentet jeg fikk den gang, og blande det med erfaringen og kunnskapen jeg har opparbeidet meg siden den gang

Er det noe du lærte fra Granum som du har hatt bruk for som billedkunstner?

Jeg bruker daglig det jeg lærte på Granum – enten det er halvveis rare anekdoter fra undervisningen eller forståelsen av simultankontraster. Det var der jeg lærte å se, virkelig se, og å stole mer på prosessen enn på resultatet. Det var enormt lærerikt å lære maleriets grunnprinsipper – fra hvordan man spenner opp et lerret til hvordan farge og form påvirker hverandre. Det er jo noe man kan undersøke hele livet, men jeg er glad jeg har det med meg i verktøykassen – som et grunnlag for å kunne uttrykke meg slik jeg ønsker.

Hvem/hva inspirerer deg?

Jeg synes inspirasjon ofte blir overvurdert – den kan like gjerne stå i veien som å hjelpe. For meg handler det mer om lysten til å skape, og viljen til å gå i gang. Jeg liker å bli overrasket i prosessen, og hvis jeg føler meg for inspirert, er det som regel et tegn på at jeg spiller det litt for trygt. Ofte handler det mer om å tømme hodet enn å fylle det – å gi underbevisstheten rom, enten gjennom automatisk tegning, meditasjon eller bare ved å slutte å prøve å være flink.

Jeg påvirkes sterkt av energi, både i møter med mennesker og i naturen. Når jeg er rundt nysgjerrige folk, kjenner jeg hvordan tankene begynner å flyte friere. Det samme skjer ute – ikke av naturens overflate, men av dens romlige og emosjonelle kvalitet; hvordan lys, tid og stillhet oppleves i landskapet. Alt som får meg til å skifte kontekst, åpner et nytt rom for arbeidet.

.

Et utvalg av Jørgens arbeider: