Veien videre: Ihra Lill Scharning og Katarina Skjønsberg (Purpose Core)

Billedkunstnerne Ihra Lill Scharning og Katarina Skjønsberg møttes under studietiden på Einar Granum Kunstfagskole og utgjør nå den prisbelønte kunstnerduoen Purpose Core. - På Granum fikk vi et sterkt møte med kunstneriske bevegelser som utfordret form og regler, sier de.

.

Utdanning begge: Einar Granum Kunstfagskole (2007–09), Praktisk pedagogisk utdanning ved OsloMet (hhv. 2017 og 2020)

Utdanning Ihra Lill: Billedkunstlinja fra Nansenskolen (2006–07), BFA og MFA fra Malmö Konsthögskola

Utdanning Katarina: BFA fra Kunst og designhøgskolen i Bergen, MFA fra Kunsthøgskolen i Oslo

🛜Katarina Skjønsberg: katarinakatarina.com

🛜Ihra Lill Scharning: @ihralill

Hva dere jobber med for tiden?

PURPOSE CORE deltar på Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2025 på Oslo Kunstforening og Deichman Bjørvika. Der viser vi videoarbeider og installasjoner. Vårt første, andre og tredje manifest er representert. I tillegg viser vi to filmer i kinosalen på Deichman 9. januar 2026.

Hvorfor valgte dere Einar Granum Kunstfagskole?

Vi hadde hørt mye godt om skolen, spesielt kombinasjonen av solid klassisk skolering og rom for eksperimentering. Vi visste at en god forberedende skole var avgjørende for å kunne satse profesjonelt på kunst.

Hva er deres beste minner fra studietiden på Granum?

Undervisningen til Pierre Lionel Matte står sterkt. Kunstteorien hans åpnet rom for nye måter å tenke, arbeide og orientere oss som kunstnere. Vi husker fortsatt filmene han viste, gjestene han inviterte og forelesningene som ga oss åpninger mot alt fra avantgarde, dadaisme og kunstnere som jobbet kollektivt og performativt.

Studieturene til København og London gav oss viktige inntrykk og referanser i møte med de gamle greiene på Glyptoteket eller Tate, og så bli kastet inn i de store utstillingene med samtidskunstene. I svarende stund kjenner vi på hvor nytt alt var da og hvor mye tid som har gått.

Katarina husker undervisningen til Stein Koksvik, og Ole Roséns direkte og ærlige kritikk som var formende og nyttig.

Ihra Lill ønsker også å fremheve underviser Rustan Anderson, som sørget for at undervisningen ble tilgjengelig nok til at hun kunne delta likestilt i studiet. Støtten hans gikk langt utover det som forventes av en underviser og var helt avgjørende for at funksjonshemmede studenter faktisk kan bane seg vei som kunstnere. Og Takk til Mari Røysamb som fant metoder for å lage skulpturer på min måte og Maren Dagny Juell som tålmodig veiledet i klippingen av min første film.

Er det noe dere lærte på Granum som dere har hatt bruk for senere?

Vi lærte betydningen av grunnleggende ferdigheter som tegning, skissering og observasjon, og dette har fulgt oss videre. Samtidig har vi ikke tatt med oss alt i daglig praksis. Det viktigste var kanskje at vi lærte å kjenne igjen når man skal bryte seg løs fra konvensjonene, slippe taket i det akademiske og våge å ta sjanser. Flere av de mest formende erfaringene var nettopp øyeblikkene der vi oppdaget at vi kunne gå våre egne veier.

Ihra Lill byttet fra fordypning i maleri til tredimensjonal form tidlig i andre året for å kunne jobbe mer konseptuelt og lære flere materialbaserte metoder på kortest mulig tid.

Læringsmiljøet blant medstudenter var også viktig. Deres ulike blikk, teknikker og motivasjoner var like innholdsrikt og motiverende som undervisningen, så det er viktig å forsøke å følge med på hva alle driver med så lenge det er mulig.

Hvem eller hva inspirerer dere?

Vi har arbeidet sammen i årene etter Granum. Selv om samarbeidet startet senere, fikk vi på Granum et sterkt møte med kunstneriske bevegelser som utfordret form og regler.

Vi inspireres av litteratur, samtaler, film og hverdagslige møter, kanskje like mye som av kunstfeltet selv. Samarbeid, relasjoner og tverrfaglige impulser er viktige drivere i praksisen vår.