Førsteårets kunsthistorielærer Hilde Hernes

17. januar 2020

Hilde Hernes
Lærer i kunsthistorie for førsteåret, Hilde Hernes. Foto: privat

Kunsthistoriker Hilde Hernes har jobbet som formidler og skribent i flere år. Denne våren underviser hun i kunsthistorie for førsteåarsstudentene på Granum. - Kunsthistorien skal være en tilgjengelig ressurs som studentene automatisk vil forholde seg til i sitt daglige virke og tenkning, forteller hun.



Du hadde din første dag i kunsthistorie med studentene her på Granum denne uka. Hva gjorde dere og hva syns du om studentene våre?

Siden det var første dagen holdt jeg en kun en kort presentasjon av meg selv og undervisningsopplegget, før vi gjorde et museumsbesøk sammen. Jeg la turen til Vigeland-museet hvor jeg selv har kuratert en utstilling som står frem til søndagen denne uken, dette for å vise et mer personlig prosjekt jeg har holdt på med den siste tiden. Viktigere, i lys av Vigelands langvarige utforskning rundt ett enkelt motiv og hans prosess, var et poeng med utflukten, som ble snappet opp av studentene, å vise at de som utøvende kunststudenter stående daglig midt i arbeidsprosesser, ikke behøver å skape korrekte og feilfrie ting. For hva er vel det? Mange kunstverk skapes over tid og er et resultat av langvarige prosjekter, fra å være en idé på vei til noe mer. For det andre var Vigeland svært opptatt av italiensk renessansekunst, noe man kan se i enkelte av hans skulpturer. Dette er en stilperiode vi snart skal tre inn i, og dermed syntes jeg Vigeland-museet var et passende sted å begynne.

Jeg syntes det var svært hyggelig å møte studentene igjen, etter fjorårets studietur til Stockholm. Jeg hadde flere gode samtaler om det faglige og det utenomfaglige før, under og etter dagens utflukt, noe jeg setter stor pris på. Studentene har et bredt aldersspenn med ulike erfaringer og bakgrunner, og det blir spennende og utfordrende å fange dem alle opp. De er engasjerte, delaktige og har mye kunnskap om ulike felter. De virker som god gjeng og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med dem.


Hvordan har du lagt opp kunsthistorieundervisningen på Granum?

Hver forelesning innledes med en kortfattet og grovt skissert kontekstualisering over tidsperioden, samt gis en avgrensning og fokusering hvis nødvendig. Vi studerer utvalgte kunstverk og kunstnerskap som er sentrale for perioden, som analyseres i plenum. Hva forteller de oss? Hva var kunstnerne opptatt av på denne tiden; nyvinninger, idéstrømninger, oppdragsgivere, tematikk? Vi blir kjent med typiske kjennetegn for de ulike stilperiodene, som gjør at studentene på enkelt vis kan kjenne igjen verker eller lese mer i tilknytning sin egen kunstproduksjon. Vi arbeider med relevante ord og begreper representativt for tidsperioden, i tillegg til å snakke om forskjeller og likheter i kunstverkene utført tidlig - og sent i perioden samt i ulike land, der det er relevant. Avslutningsvis arbeider studentene enten alene eller sammen i grupper med arbeidsoppgaver, for å bearbeide egne tanker og kommunisere om fagstoffet vi nettopp har gjennomgått.

Det sentrale vil være å gi studentene en tilgjengelig inngangsport til kunsthistorien slik at de selv aktivt kan se relevansen til deres egen kunstproduksjon her på Granum. Kunsthistorien skal være en tilgjengelig ressurs de automatisk vil forholde seg til i sitt daglige virke og tenkning. Jeg vil foreta enkelte sammenstillinger mellom de ulike kunsthistoriske periodene med enkeltverk, i tillegg til å trekke opp linjer i kunsthistorien.


Hva har du jobbet med tidligere og hva gjør du utenom undervisningen og veiledningen her på Granum?

Etter fullført master ved Universitetet i Oslo (UiO) har jeg arbeidet med ulike ting. Jeg har jobbet som frilansskribent, vært gallerikoordinator og arbeidet i kunstsentre med diverse arbeidsoppgaver. Jeg har undervist i utlandet i tilknytning til høyskolen. I mange år har jeg arbeidet som kunstformidler og omviser i flere museer i Oslo, som Astrup Fearnley Museet, Stenersen Museet og Museet for Samtidskunst. Hos Astrup Fearnley Museet arbeidet jeg også med barnekunstklubben Rasmus, hvor jeg deltok i å utforme formidlingsopplegget. Jeg har også hatt mer administrasjonsrelatert arbeid under diverse engasjement, sist som kunstkonsulent hos Vigeland i forbindelse med 150-årsjubileet. I forbindelse med dagens utflukt, nevnt tidligere, har jeg nylig kuratert en utstilling hos Vigeland-museet, som baserer seg på et tidligere forskningsprosjekt.

Parallelt med stillingen her på Granum, formidler jeg kunst hos Munchmuseet og Vigeland-museet samt holder lydvandringer hos Nasjonalmuseet (ARK). I tillegg har jeg et fast engasjement som DKS-formidler hos Bymuseet i Oslo. Det gjennomgående elementet med alt jeg har gjort etter UiO, er formidling i tekstlig eller muntlig format.


Er det noe du vil si om kunsthistoriens betydning for alle som studerer og jobber innen det visuelle kunstfagfeltet?

Kunsthistorien er Alfa og Omega for alle som jobber med eller forholder seg til det visuelle fagfeltet. Dette er vår felles historie og kulturarv som vi på en eller annen måte må forholde oss til, om vi enten tar avstand til ulike kunstretninger eller bringer videre lærdom i lys av inspirasjonskilder, teknikker, metoder eller idemessige tankestrukturer. Kunsthistorien er slik sett et hjelpemiddel eller verktøykasse, man kan benytte seg av i egen kunstnerisk produksjon eller eget fagfelt. Ved å foreta bildeanalyser kan man få et godt innblikk i vår egen menneskelighet, med tanke på levemåte, tankesett, tankestrukturer som igjen er interessant å drøfte sammen og i lys av vår egen tid. I kunsten kommer kort sagt det menneskelige til uttrykk, på ulike plan. Kunsthistorien er full av konvensjonelle tegn, koder og konnotasjoner, som igjen er nyttige for å kunne tolke både det visuelle kunstfagfeltet men også vår sterkt pregede visuelle hverdag.

Søk nå