Koronatid på Granum: Martin Hvattum

Det er utfordrende tider – koronatider. Store, lyse klasserom er erstattet med trange studenthybler, individuell veiledning foran studentenes arbeider er erstattet med zoom-møter, telefonprat og e-postutvekslinger. Tilgang på materialer og verksteder er erstattet med gavekort og nett-bestillinger. Skolehverdagen for kunstfagstudenter og -ansatte er brått blitt noe annerledes, noe nytt. Hvordan takler de egentlig koronatiden på Granum?

Navn: Martin Hvattum
Stilling: Illustratør og selvstendig næringsdrivende. Gjestelærer ved Einar Granum Kunstfagskole.
Nettside: martinhvattum.com

Fredag 13. mars stengte Einar Granum Kunstfagskole lokalene for å bidra til arbeidet med å styrke beredskapen mot koronaviruset (Covid-19). All undervisning og veiledning gikk brått over til å bli digital. Skolen følger myndighetenes anmodninger og holder fremdeles stengt.

Hva jobber du med nå?

I denne perioden har jeg kombinert redaksjonelle illustrasjonsjobber med undervisning. Jeg opplever at jeg har vært heldig som har hatt mer eller mindre arbeid som normalt frem til nå, og kanskje da spesielt undervisning som en trygg ramme nå som alt er så usikkert.

Hvordan har koronatiden påvirket studiearbeidet ditt?

Det er klart at når undervisningen blir digital påvirker det min tilnærming til undervisning. På nett mister vi nok en del av det fine samspillet som foregår inne i klasserommet. Samtidig har dette vist seg å være en anledning for meg til å snakke mer med hver enkelt student, samt dele flere digitale ressurser med studentene. Vi prøver å gjøre det beste ut av det, og min oppfattelse er at det fungerer etter forholdene ganske fint!

Hvordan har denne tiden påvirket ditt kunstneriske virke?

Med de positive brillene på prøver jeg å se den tiden som jeg nå bruker hjemme som en mulighet til å jobbe mer kreativt og grenseløst. Fordype meg i uttrykk som har mindre med kommersielle behov å gjøre, og mer med egen interesse. På den andre siden kjenner jeg på uroligheten over å leve i en usikker tid og blir opptatt av det som er trygge kunstneriske valg. Da prøver jeg å spørre meg selv en gang til om det virkelig er behov for å safe så veldig.

Ser du muligheter nå som du ikke så før skolen stengte?

Jeg ser veldig tydelig nå som undervisningen foregår over nett hvor viktig det er at studentene tar eierskap over egne prosjekter og utvikling. Det er en mulighet jeg tror vi fort blir mer bevisst på nå.

Hva mener du vi kan lære av denne krisen?

Det jeg vet vi ser er hvor viktige vi er for hverandre. Vi som jobber med kreative yrker er kanskje ofte mennesker som er spesielt selvstendige, men vi har kanskje egentlig mer behov enn de fleste for nettverket av venner og kolleger rundt oss.