Koronatid på Granum: Emilie Konow

Det er utfordrende tider – koronatider. Store, lyse klasserom er erstattet med trange studenthybler, individuell veiledning foran studentenes arbeider er erstattet med zoom-møter, telefonprat og e-postutvekslinger. Tilgang på materialer og verksteder er erstattet med gavekort og nett-bestillinger. Skolehverdagen for kunstfagstudenter og -ansatte er brått blitt noe annerledes, noe nytt. Hvordan takler de egentlig koronatiden på Granum?

Navn: Emilie Konow
Studerer: Andreåret ved Einar Granum Kunstfagskole, fordypning i maleri
Nettside: @emiliekonow

Fredag 13. mars stengte Einar Granum Kunstfagskole lokalene for å bidra til arbeidet med å styrke beredskapen mot koronaviruset (Covid-19). All undervisning og veiledning gikk brått over til å bli digital. Skolen følger myndighetenes anmodninger og holder fremdeles stengt.

Hva jobber du med nå?

Mesteparten av tiden jobber jeg med prosessmaleri. Jeg jobber undersøkende og intuitivt med (for meg) nye teknikker med relativt små akvareller. Innimellom, hvis jeg får lyst, jobber jeg på større oljemalerier som jeg lar tørke lenge før jeg jobber videre på dem. Disse ser jeg som et sideprosjekt. Hovedprosjektet mitt handler om å få fysikse kroppslige erfaringer med farge og komposisjon. Jeg prøver å virkelig kjenne etter de kvalitetene som ligger i materialene jeg har valgt. Jeg jobber jeg med å finne en balanse mellom å følge de tilfeldigheter som oppstår ved bruk av forskjellige materialer og de ideene jeg har i forkant.

I tillegg jobber med med analogt foto og selvutløser. Jeg syns det er interessant hvordan blikket jeg har på meg selv enderer seg i "isolasjon". Alt føles subjektivt og noen ganger stoler jeg ikke på meg selv. Det at jeg ikke får se dem før jeg eventuelt får tilgang til mørkerom gjør prosjektet spennende. Det føles nesten litt objektivt.

Hvordan har koronatiden påvirket studiearbeidet ditt?

Jeg har opplevd en liten endring i motivasjonen for å skape noe. Vanligvis, når jeg er på skolen og i kontakt med samfunnet på en annen måte enn nå, har jeg lett for å tenke stort om tematikk og kontekst. Det kan gjøre det vanskelig å være kreativ og handlekraftig. Nå er jeg i mye større grad drevet av et ønske om å et fokuspunkt i hverdagen som jeg trives i. De fysiske begrensningene jeg har på grunn av Covid-19 har tvunget meg til å finne nye måter å skape et "eget rom" der jeg har plass til å være kreativ på min måte. Jeg har funnet nye måter å forenkle prosessen min for å få en lavere terskel for å komme igang når noe stopper opp, hvilket er noe jeg alltid etterstreber.

Ser du muligheter nå som du ikke så før skolen stengte?

Jeg syns vi får en unik mulighet til selvutvikling! Nå må vi virkelig prøve å bruke det vi har lært på egne premisser. Å virkelig gjøre billedkunst til et slags holdepunkt i hverdagen er noe jeg tror er viktig for at jeg skal fortsette med prosjekter etter endt skolegang. Å få muligheten til å "stå i det" alene og måtte finne indre motivasjon i en helt annen skala, men samtidig ha en institusjon (ett eller annet sted!) og veiledningssamtaler å lene meg på, tror jeg er veldig verdifullt. I tillegg får vi jo en veldig god øvelse i å finne inspirasjon i et slags vakum.

Hva mener du vi kan lære av denne krisen?

Det er jo selvfølgelig det der med å ikke ta ting for gitt.. Men i denne kristen tror jeg mange føler på hvor viktig det er å ha egne prosjekter. Uansett hvor mye jeg føler jeg har mine, blir det virkelig satt på prøve! Det er jo ikke bare viktig i en krise som denne, det blir bare ekstra tydelig nå.