Koronatid på Granum: Pierre Lionel Matte

Det er utfordrende tider – koronatider. Store, lyse klasserom er erstattet med trange studenthybler, individuell veiledning foran studentenes arbeider er erstattet med zoom-møter, telefonprat og e-postutvekslinger. Tilgang på materialer og verksteder er erstattet med gavekort og nett-bestillinger. Skolehverdagen for kunstfagstudenter og -ansatte er brått blitt noe annerledes, noe nytt. Hvordan takler de egentlig koronatiden på Granum?

Navn: Pierre Lionel Matte
Stilling: Billedkunstner og selvstendig næringsdrivende. Lærer ved Einar Granum Kunstfagskole.
Nettside: plmatte.no

Fredag 13. mars stengte Einar Granum Kunstfagskole lokalene for å bidra til arbeidet med å styrke beredskapen mot koronaviruset (Covid-19). All undervisning og veiledning gikk brått over til å bli digital. Skolen følger myndighetenes anmodninger og holder fremdeles stengt.

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber akkurat nå med animasjoner/musikkvideoer med utgangspunkt i sanger skrevet av min bror Roger. Utover det har jeg laget i snitt en videoforelesning i kunsthistorie hver dag de siste tre ukene.

Hvordan har koronatiden påvirket studiearbeidet ditt?

På grunn av skolens stengning har jeg laget videoforelesninger i kunsthistorie i form av skjermopptak av bilder, video og lyd i tillegg til mine kommentarer. Dette har vært svært nyttig for meg da jeg har funnet en form på dette som kan anvendes både for studenter som trenger å repetere, i tillegg til at jeg må holde meg til det vesentligste i formidlingen. Jeg kommer til å lage slike videoer av hele pensum.

Men jeg har savnet å møte studentene i auditoriet. Den personlige kontakten er mye av gleden med å holde forelesninger. Utover det har det vært en ro rundt dette arbeidet, da jeg kan velge tidspunkt som passer med mitt arbeid på atelieret.

Og hvordan har denne tiden påvirket ditt eget kunstneriske virke?

Følelsen av at framtiden er satt på vent, og følelsen av at mye av hverdagen består samtidig som det er en underliggende usikkerhet og trussel i samfunnet, har gjort det vanskelig å samle tankene. Til tross for at jeg er komfortabel med å arbeide alene, og tenker at kunst er viktig uansett, har jeg slitt med å motivere meg videre.

Rent konkret opplevde jeg at en planlagt utstilling i ble avlyst, deretter utsatt, i tillegg til flere gjesteoppdrag som foreleser har blitt avlyst. Økonomisk betyr ikke dette så mye, men den generelle usikkerheten resulterte i at jeg for en stund mistet det kunsteriske fokuset. Det å lage videoforedrag har vært noe konkret og meningsfylt å holde fast i, i tillegg til videoene jeg skal hjelpe min bror med.

Ser du muligheter nå som du ikke så før skolen stengte?

For skolen sin del tenker jeg at det er nyttig at vi lærere har kunnet få mer erfaring med digitale verktøy for undervisning og samtaler. Dette kan vi ta vare på, spesielt for å oppdatere og støtte studenter som av ulike årsaker ikke kan være tilstede på skolen. Samtidig ser jeg at det fysiske møtet med studentene, i det samme rommet, med et fysisk materiale foran oss, ikke kan erstattes - i det lange løp - av den digitale plattformen. Når vi er flere tilstede og deler sanseerfaringen sammen oppstår det en spesiell form for energi og oppmerksomhet. Dessuten blir jeg sliten av videosamtalene på en annen måte enn det personlige møtet. Her vil det sikkert komme fram interessant forskning og rapporter i ettertid.

Hva mener du vi kan lære av denne krisen?

Jeg tror vi har mye å lære, som samfunn, av denne krisen; vi ser hvor avhengig vi er av visse yrkesgrupper, av hverandre, og at man aldri skal tro at kriser kun rammer de andre. Det innebærer at vi må organisere samfunnets ressurser og menneskelige erfaringer på et annet grunnlag enn de rent økonomiske, tenke mer langsiktig og være mer ydmyke i møte med mennesker og land som befinner seg hyppigere i krisertilstander. Som ansatt ved en skole har det blitt tydeligere for meg at vi sammen bærer et viktig ansvar som også handler om omsorg.