Koronatid på Granum: Andreas Amble

Det er utfordrende tider – koronatider. Store, lyse klasserom er erstattet med trange studenthybler, individuell veiledning foran studentenes arbeider er erstattet med zoom-møter, telefonprat og e-postutvekslinger. Tilgang på materialer og verksteder er erstattet med gavekort og nett-bestillinger. Skolehverdagen for kunstfagstudenter og -ansatte er brått blitt noe annerledes, noe nytt. Hvordan takler de egentlig koronatiden på Granum?

Navn: Andreas Amble
Stilling: Billedkunstner og selvstendig næringsdrivende. Gjestelærer ved Einar Granum Kunstfagskole.
Nettside: andreasamble.com

Fredag 13. mars stengte Einar Granum Kunstfagskole lokalene for å bidra til arbeidet med å styrke beredskapen mot koronaviruset (Covid-19). All undervisning og veiledning gikk brått over til å bli digital. Skolen følger myndighetenes anmodninger og holder fremdeles stengt.

Hva jobber du med nå?

I disse dager er jeg i ferd med å avrunde årets siste kurs på Granum. Utenom dette jobber jeg med å finne nye former og formater slik at jeg kan holde pågående prosjekter i gang. Tekst og en slags redaksjonell prosess er med i det meste jeg holder på med, selv om det oftest er et verktøy for research, strukturering og personlig refleksjon. Nå er det mulig dette rykker frem et hakk, men vi får se. Utenom det skal jeg returnere til en maleriserie og installere nye verktøy i studio.

Hvordan har koronatiden påvirket studiearbeidet ditt?

Min undervisning baserer seg mye på en-til-en-samtaler, og tilstedeværelse i ulike arbeidsrom. Et klasserom gir mye delt informasjon, spesielt viktig er kanskje den som ikke blir uttalt, men vi erfarer alle av hverandre. Nå som kursene holdes online har jeg vendt mer av min tid til å produsere og samle innhold, visuelle inntrykk og bilder på metoder slik at alle i kurset får en felles plattform. I tillegg bruker jeg mye Zoom for å simulere et åpent klasserom, slik at det finnes et sted å henvende seg, og ikke minst å se andre ansikter, gjennom skoledagen.

Og hvordan har denne tiden påvirket ditt kunstneriske virke?

Jeg var heldig siden jeg ble ferdig med et større prosjekt rett før tiltakene for sosial distansering ble implementert. Men sosial distansering i seg selv får konsekvenser psykisk og relasjonelt. Kanskje spesielt innen kunstfeltet der det å ivareta relasjoner og kunne bygge nye prosjekter og utforskning i felleskap er viktig. Instagram og sosiale medier kan ikke kompensere for dette, det er hovedsakelig en arena for de som allerede har privilegier og er etablerte. Det er jo fint å se mye av det som kommer ut, men jeg har brukt mye tid på å gjenoppta samtaler som har stått på pause og som jeg har savnet. Blant annet fordi jeg ikke kan besøke venner og kollegaer andre steder som jeg hadde planlagt, eller en planlagt research-tur til høsten.

Men jeg er privilegert: Jeg har et studio, jeg har ting jeg kan jobbe med, og jeg får undervise som gir både utfordringer og trygghet. Og jeg er blitt ettertrykkelig påminnet om at det er viktig å ta pauser, og kjenne etter.

Ser du muligheter nå som du ikke så før skolen stengte?

Min fartstid på Granum er ikke spesielt lang, men fra egen erfaring så er det å veksle mellom ulike rom og ulike arenaer viktig. Det er tydelig at mye bra kan gjøres online så lenge det finnes en god forankring i bunn. En tendens er at studentene gjør mer selvstendige valg og tenker på en annen måte hjemme enn på skolen. Det finnes kanskje en større aksept for små valg og det å teste og utforske hjemme på rommet eller kjøkkenet på hybelen. Det kan nedjustere tanker om at man må prestere eller lage "gode arbeider", og den friheten det gir gjør det kanskje lettere å få nye erfaringer så lenge oppmerksomheten er tilstede. Dessuten er det mange presentasjoner og gjennomganger som fungerer godt online, fordi skjermen gir andre muligheter for fokus og forflytning mellom ulike media. Og enkelte føler kanskje en lavere terskel for å kommentere, skrive tilbake eller si noe online.

Hva mener du vi kan lære av denne krisen?

Det er vanskelig å si noe uten å trekke konklusjoner alt for tidlig eller generalisere mye, men det er svært tydelig hvor godt de fleste av oss har det. Ja det er kjedelig, men jeg tror det er mye lærdom fra den tilstanden vi befinner oss i nå der tempoet er skrudd ned. Vi har lenge levd i en boble, og det er på tide å se forbi landegrensene, og ut i verden, og naturen. Forsøker vi å virkelig se andre er det også lettere å erkjenne at de valgene vi tar, eller de vi velger å overse, faktisk har konsekvenser.

Covid-19 kommer til å bli hengende igjen i verden i lang tid, og hittil har det slått ut i rike land. Tiden som kommer vil gjøre ubalansen i verden enda tydeligere: Og da er det på høy tid å ta noen store valg om vår fremtid. Jeg tror ikke det lønner seg å vente til verden blir som den var, for verden må kanskje bli en annen. Så den korte versjonen? Vi må orientere oss, lære, forsøke å se andre perspektiv og gjør ting som kjennes viktig nå.